Pingvin
Tekst trykket i “Putsj” (2009)


det er fredag torsdag søndag tirsdag begynnelsen av totusentallet små skygger foran solen og de første årene går vi rundt og lager bilder som vi tror på og på et av bildene sitter du i et mylder av duer og smiler mot meg venter på at jeg skal trykke ned utløseren og låse dette øyeblikket som kunne blitt et rent svarthvittbilde hadde det ikke vært for de turkise dobbene du har festet til ørene som jeg ser gjennom den optiske søkeren og du har allerede tenkt ut hva som skal stå ved siden av bildet i albumet du kommer til å lage how i would like to believe in tenderness fra et dikt av sylvia plath eller noe annet du har plukket opp og skrevet ned replikker fra filmer vi har sett sangtekster; et mykt grått nesten elegant femtitallsregn på en kafé i latinkvartalet må du plutselig skrive ned noe på en serviett du sier denne skal inn i albumet men da må du ta et bilde av meg her og nå og på et av bildene ser jeg deg mens jeg legger fingeren på den blanke knappen på et av bildene sitter du på huk på den varme brosteinen en alminnelig tynn jente på et fortau i europa det grå skjørtet som skjuler bena smilet som kanskje skjuler ansiktet duene som bare tripper fargeløse rundt og det er to timer til vi skal videre du har satt sekken hos meg så den ikke skal vises jeg tenker at du ikke vil huske at du reiste bare at du var her som om bagasjen hang sammen med noe overflatisk utålmodig noe som fjernet integriteten i blikket jeg tenker på den gangen du ba meg ta bilde av deg med to bæreposer fra et lokalt supermarked bulende, med en tegning av en slags bie du ville se ut som om du bodde her sa du og kanskje tenker jeg er det slik du vil fortelle det en gang til noen andre kanskje er det slik du vil gjenfortelle livet ditt til en som ikke kjenner deg ennå at du bodde her at du handlet her fikk en eller annen tilfeldig forbipasserende til å ta et bilde av deg her; og på et av bildene havner vi tilfeldigvis i zoologisk hage jeg sier at jeg ikke har vært i dyrehagen siden barnehagen og på et av bildene står du foran akvariet og ser på pingvinene du blir plutselig alvorlig og sier tenker du noen ganger på barn mens vannet får sollyset til å rulle frem og tilbake over huden din barn sier jeg men vi er jo så unge men en dag sier du er vi ikke så unge lenger og jeg blir stående og jeg sier du kommer til å bli en bra mor og du sier hm og stirrer på glassveggen der torpedoformede pingviner fyker gjennom vannet eller jeg ser deg gjennom søkeren og ser duene bevege seg keitete slik pingvinene også hadde gjort der du hadde stått og stirret på dem og jeg hadde tenkt: nesten som hypnotisert; fredag torsdag søndag tirsdag de første årene driver vi og lager bilder som vi tror på og senere er disse bildene alt vi har svære mentale fotoalbum med ting vi etterhvert må begynne å innbille oss fant sted enten de fant sted eller ikke for i hukommelsen er det nesten ingen forskjell husker du det må jeg begynne å si og legge til små detaljer for hver gang og du må nikke og kanskje legge til noe du også noe jeg hadde glemt må du si og slik bygger vi livet vårt slik vokser vi til noe sammen en halvfiktiv biografi som kunst en rocketekst det viktigste er at det er bra så lenge det varer det viktigste er at det er fint
ikke sant