Dette er morsmålet mitt
dikt, 2015



Det er en hvilken som helst morgen
Det er i dag
eller en helt annen dag
Et lysrør blinker i et tomt klasserom
Et gitter rulles opp i et butikkvindu
En kulepenn ligger på skrå
ved siden av et tastatur
En brødkniv skinner på et storkjøkken
Snart slås gatelysene av
langs Møllenberggata
langs Holtermanns vei
og Sverresborg allé
Søvnen gnis ut
av blå øyne, brune
grønne og grå
På radio begynner Politisk kvarter
Utenfor begynner dagen
Er du våken?
Gjør du deg klar?
Står du på badet
og ser på ditt eget ansikt
og ser om du kan lese
noe ut av det?
Nå romsterer dagen i etasjene
Jeg hører den gjennom
de tynne veggene
Det går et ras i blokka
Så blir det stille
Hver eneste morgen
Selv arbeidsledigheten
har sine rutiner
På med lyset, prøv å ikke se
på dem som går forbi utenfor vinduet
Lag kaffen litt svakere enn i går
selv om det er den billigste sorten
Drikk den langsomt mens du sjekker Finn
og sjekker deg selv
om noe har skjedd i løpet av natta
om du har blitt en salgskonsulent
om du har blitt en finansanalytiker
om du har blitt en markedssjef
om du har blitt en bedriftsrådgiver
om du har blitt en franchisetaker
om du har blitt en tannhelsesekretær
eller om du også i dag
bare har våknet som deg selv
(hva enn det betyr)
Ingen nye vakter
Ingen nye avslag
Ingen nye intervju
Bare denne dagen
Samboeren min
har tatt med seg tannbørsten
men DKNY-flasken står igjen
Jeg sprayer en liten sky ut i lufta
kjenner henne her
som om hun var en ånd
sluppet fri fra en lampe
Jeg kaster bort et ønske
på at hun skal komme hjem
selv om jeg vet at seminaret
ikke varer lenger enn til i ettermiddag
Likevel føler jeg meg ikke sikker
på at dette virkelig er noe
å komme hjem til
40 kvadrat
i tredje etasje
To trekkfulle rom
Et skap
hvor klærne mine henger tomme
det er opp til meg å fylle dem
Der står skoene mine
de går ikke noe sted uten meg
Sola er en veps på himmelen
Trærne ligner strektegninger
Kvinnen som sitter foran meg
ser på meg
og legger hendene på bordflaten
Jeg lurer på om de allerede har bestemt seg
om de kan se det på meg med en gang jeg kommer inn
Han der ser ikke ut  som vår mann
Han der blir aldri en av oss
Dette er en legetime
Jeg venter bare på diagnosen
Prøver å huske hvilke egenskaper
jeg tilskrev meg selv i søknaden
Men ordene stopper opp i munnen
Det føles som om jeg tilbakeviser meg selv
bare gjennom å sitte her
Så jeg svelger alt ned igjen
Synker tilbake i stolen
Dette er virkeligheten
Dette er sykepengene jeg aldri vil få
Dette er pensjonspoengene jeg bare kan glemme
Strategien heretter er å holde meg frisk
og aldri bli gammel
Ingen nye e-poster
Ingen nye anrop
Hvor mange jober hvor mange søknader
På hvert intervju
spør de om mine dårlige egenskaper
Jeg sier at jeg kan være utydelig
tilbakeholden
og for streng med meg selv
mens jeg hører samboerens stemme i hodet
Hun kommer hjem
og finner meg med ansiktet i puta
masserer skuldrene mine
sier at hun har hørt om en ledig stilling
et eller annet sted
Så er det intervju igjen
På veien forsøker jeg å tenke ut
noen bedre dårlige egenskaper
Føler meg som en omreisende selger
med kofferten full av drepende karakteristikker
Jeg er en trekantet figur
som søker jobb etter jobb
i bedrifter med runde kontor
En sirkel i døråpningen
Et rektangel på utsiden
av en femkantet inngang
til en firkantet verden
Kall meg skvær
Kall meg streit
Jeg er ikke skeiv
Jeg har ikke noe skap
å komme ut av
Bare en følelse
av å være innestengt
Et norsk navn
Et av de vanligste
Det er ikke noe spesielt med meg
du kunne kjøpt livet mitt på IKEA
Kameraten min kaller meg grei
Naboen min kaller meg ryddig
Samboeren min sier jeg er søt
Ingen kaller meg
besluttsom løsningsorientert selvstendig
Jeg kaller meg selv
en uavklart tilstand
Hver dag står jeg opp
og lurer på om bakken har blitt borte
under føttene mine i løpet av natten
Hver kveld sjekker jeg saldoen
den er min personlige dommedagsklokke
En ny blank rute i kalenderen
Kameraten min
spanderer en kaffe på Starbucks
og klager over jobben sin
Sier at en av brukerne
oppfører seg som en konge
og tror at hjemmehjelpa er tjenerne
nekter å spise selv
vil mates som en fugl
Jeg tenker at det er ingenting
det er bare peanøtter
Jeg misunner ham de problemene
slik han misunner meg friheten
når jeg senere må reise meg
og ikke gå tilbake på jobb
Jeg er tilkallingsvikar på en ungdomsskole
men blir nesten aldri tilkalt
Jeg er frilans
med litt for mye fri
De sier det ikke har noe med meg å gjøre
at det er utfordringer i alle bransjer
Jeg ser det på TV hver dag
leser om det i avisa
Det er ikke synd på meg
det er lett å finne de som har det verre
Jeg ser en av dem
utenfor Bunnpris i Munkegata
under et tynt pledd fra nattoget
Jeg ser en av dem
på Rema
med et par skitne mynter i nevene
Jeg ser en annen klappe
en lurvete hund på hodet
nederst i Nordre
utenfor polet i Søndre
på hvert sitt hjørne
av Prinsenkrysset
bak Vår Frue Kirke
I have three children
pliz I am hungry
Noen ganger føles det som
at jeg også har et barn
som er meg selv
Et barn jeg må passe på
og være der for
hver dag
Være oppmuntrende
og si at livet alltid
gir deg en sjanse til
Stå på, småen
ikke la dem knekke deg
og klapse meg selv lett
i bakhodet
Dette er en sånn dag
en hvilken som helst dag
man kan aldri vite
Trondheim
brosteinene dine glitrer
kjøpesentrene synger
at alt er mulig
Jeg lar rullebåndet løfte meg
opp gjennom etasjene
Jeg tenker på samboeren min
Jeg tenker på de som jobber her
og på hvordan livet mitt ville vært
hvis jeg var en av dem
En gjespende jente med langt lyst hår
fanget i et glassbur fylt av klær
beregnet på slike som meg
Merker
for dem som ikke har råd til merker
Å anbefale en større størrelse
Å høre lyden fra kortterminalen
lenge etter at du har kommet hjem
Tjene hundreogtretti kroner i timen
for å glemme mastergraden
Jeg lurer på hvor mye det koster
å leve en gjennomsnittstime i Norge
Hvor mye strøm
og hvor mye vann
og alle lån
delt inn i timer ville utgjøre
Og hvor lenge
måtte jeg stå
i et kaldt rom
og holde pusten
for å komme ut i null?
Samboeren sier at hun liker meg
like godt uten en jobb
Men den stemmen
river meg opp innvendig
Hun sier: Vær så snill
Hun sier: Gi meg litt kred
Hun sier: Tror du det er så lett
for meg bestandig?
Avisene blafrer mot meg
i trekken fra ventilasjonsanlegget
Erna Solberg
Jeg trenger en god nyhet
men alt jeg ser er
Syria Palestina Vladimir Putin
og alt jeg hører er
terror kriger flyktningkrise
Den gode nyheten
er at jeg befinner meg i Norge
Den gode nyheten
er at jeg er meg
og ikke han
som døde i gisseldramaet
og ikke hun
som drukna i Middelhavet
Den gode nyheten
er ikke på TV
men i speilet
Disse øynene
Disse rynkene
Disse skjeggstubbene
er trynet til en lykkesfugl
Naboen min kom til Norge
for seks år siden
Det varme smilet
røper ikke hva han har opplevd
men øynene til den ti år gamle sønnen
sier noe om hva han har overhørt
de nettene han ikke får sove
Han heter Bahir
Jeg ser ham fra vinduet
når han kommer hjem fra skolen
Lillesøstra i den ene hånden
og fotballen i den andre
Noen ganger hører jeg ropene
gjennom de tynne veggene
når NATO bomber
drømmene hans
Når et granatnedslag
får ham til å våkne med et rykk
Ingen rører lillesøstra hans
Jeg ser meg rundt
Menneskene har vært her
et par hundre tusen år
Dette er min tid
mine kanskje åtti år
de tikker ut av grepet mitt
Jeg prøver å favne noe der fremme
men se på disse armene
ingenting henger fast ved dem
Bare sporene av det som har vært
Fortiden i våre hender
alt som glipper ut mellom fingrene
Ufremkalte negativer
Mumlende stemmer
Interferens da jeg var sju år
fikk jeg en radio med kassettspiller
Den var min kjæreste eiendel
Jeg trykket Play
så trykket jeg Rec
og da skjedde det noe
Jeg begynte å ta opp
og på en måte har jeg
kanskje aldri sluttet med det
Jeg samler på opptak
som om det var noe
jeg måtte bevise
Som om min egen eksistens
hvilte på konstant dokumentasjon
Som om noen må gå bak
og samle opp det som faller av
når livet går forbi
i sine merkelige sko
Jeg er ti
Jeg er elleve og et halvt
på klassebildet i sjette
står jeg ved siden av kameraten min
Vi myser mot det samme lyset
Alle de bleke ansiktene
jeg vet ikke hvor det har blitt av dem nå
Vi var aldri en kjerne med sterke bindinger
bare et molekyl som løste seg opp
og ble til luft den neste morgenen
som dampen fra svette barnekropper
i klasserommet etter et friminutt
over den tomme skolegården
Senere ligner skolebygningen
et nedslitt fort der tiårene
har rast gjennom gangene
satt spor i linoleumen
og tagget ned doene
Noen ganger
ser jeg Bahir ute i friminuttene
Han løper fortere enn alle de andre
som om han har det travelt
med å komme seg frem
på vei
til et annet sted
Noe i blikket hans
minner meg om den jeg var
Jeg var en vind som ikke blåste
Jeg var regn som ikke falt
Jeg løftet balltreet
for å svinge det mot ballen
Gymlæreren bare ristet på hodet
Jeg passet ikke inn i noen av boksene
Jeg passer fremdeles ikke inn i noen av boksene
Jeg sier at den beste måten å beskrive meg på
er gjennom alt jeg ikke har gjort
Jeg havnet ikke i noen slåsskamp
Jeg har aldri brukket noe bein
eller noens bein
Jeg smugrøykte ikke på hjørnet
stjal aldri Litago fra butikken
Et stille barn
i utkanten av barndommen
Jeg fantes ikke sterk
Jeg fantes ikke
Jeg fantes
På oppslagstavla hjemme
henger fakturaen fra AUF
og intervjuet fra Adressa
Samboeren min
Jeg kjenner henne ikke igjen på bildet
de øynene er altfor mørke
En gang hadde noen skrevet
FORÆDER med tusj på døra vår
Jeg vasket det vekk før hun kom hjem
Denne byen er for liten
til å gå seg bort i
For stor
til å finne frem i
Mellom alt det usagte
driver tjukke skyer av støy
Noen burde be internett
om å holde kjeft
Noen burde skru opp lyden
på de tause mottaksbarna
Snøen
blir til regn før den treffer asfalten
Jeg dusjer til vannet blir kaldt
Hva er galt med meg
Det er ingenting galt med meg
Det er det som er galt
Jeg scroller gjennom stillingsannonsene
Lurer på om det går an å bløffe på seg
to års erfaring med revisjon
Selgerinstinkt
Telekomfagbrev
Stillaskompetanse
Minimum doktorgrad innen bioteknologi
God kunnskap i applikasjonsdrift
Erfaring innen pyrometallurgisk industri
eller noe av alt det andre
ingen fortalte meg at jeg ville få bruk for
den gangen jeg satt og tegnet opp kart
over en verden som ikke finnes
Jeg hadde fremtiden i lomma
da vi møttes
var vi fremdeles studenter på Dragvoll
Lå i gresset utenfor i lunsjen
Skålte for fremtiden
i halvfulle SiT-krus med automatkaffe
Den første sommeren
Festivalblikket
da jeg så henne i øya på Øya
kysset begge øreflippene  på Pstereo
og sto i ly for regnet
under trærne
på Norwegian Wood
Jeg prøver å bevare disse bildene
slik en museumskonservator
forsøker å bevare et maleri
der malingen har begynt å flasse av
Jeg drømmer om
å vise det frem igjen
Nå er jeg mer som et skyggefullt lerret
En freske som en gal person har forsøkt å restaurere
Ansiktet ser ut som en barnetegning
munnen smurt utover
De gode minnene
ligner ikke lenger
det livet de tilhører
Hun er for travel
Jeg er for lite travel
Jeg må gjenopprette balansen
finne igjen likevekten
For mye yin
For lite yang
Hun løper foran
Jeg ser bakhodet hennes
nakkevirvlene
de fine mørke hårene
Vennene våre gror sammen får barn
De pusser opp
vi støver ned
Det finnes ting
man ikke snakker om
Naboen banker teppene
det lyder som skarpe skudd
Av og til kan hun våkne om nettene
Med blanke øyne og avstanden
over hele ansiktet
Hvor mange bekjentskapsledd
kan ei kule bore seg gjennom
Hvilken rekkevidde har redselen
Den dagen
Vi la ned roser på Torget
og plukket med oss usikkerheten
plantet den mellom oss
Hvem er jeg
Hvordan er det mulig
Utpå formiddagen
når det har sluttet å regne
går jeg på butikken
Ser på varene i hyllene
Sjekker hvor mye de koster
og tenker at jeg sparer litt penger
for hver ting jeg ikke kjøper
Det beste hun vet
er lammekjøtt og rotgrønnsaker
en god flaske Barbera
Det verste hun vet
er bekymringene mine
Jeg vil ikke være
bremsene på sykkelen hennes
Jeg vil være
den andre pedalen
Hun rører meg med foten under dyna
vil ligge i skje
Men jeg er en gaffel
Neste morgen er hun
en kniv
Disse øynene skjærer meg i biter
Disse hendne kutter meg i terninger
Jeg vil ikke være misunnelsen
Jeg vil ikke være den harde sjalusien
Det tunge tonefallet
Når hun snakker morsmålet
med foreldrene i telefonen
høres hun gladere ut
enn når hun snakker med meg
Hun skriver at hun savner meg
Hun skriver <3
og xoxo
Husk hva vi har
Husk hvem vi er
jeg vet at vi elsker sene frokoster
jeg vet at vi hater å stå opp når alarmen går
jeg vet at vi liker stiene langs Nidelva
ler av Torsdag kveld fra Nydalen
griner
av hver kveld fra Midtøsten
Rotet hennes
det ligger overalt i leiligheten
Haugene med klær
et blomsterbed
der noen har rykket henne opp med roten
Fingrene mine er ikke grønne
Jeg har et lite veksthus i meg
der bitterheten spirer friskt
Dette er bare dritt
Dette er selvmedlidenhet
Dette er livet mitt
Nye avslag
Nye avdrag
Midt på dagen
en hvilken som helst dag
En kniv glir gjennom
et mørt stykke kalvekjøtt
En seng trilles inn
på intensivavdelingen
På radio begynner Nyhetslunsj
og Kulturhuset
Et kritt faller på gulvet og knekker
under tavla
der matteleksene står
Parken
nedenfor Gløshaugen
Rundt stammene ligger bladene
de ligner gule post-it-lapper
hvilke notater
har naturen skrevet til seg selv
Hold ut
Det kommer en ny vår
Jeg vil også være et tre
Jeg vil felle alle bladene
og lagre næringsstoffene i røttene
mens jeg  venter på bedre vær
Mitokondrier og kloroplast
Endorfiner jeg hopper opp
på tredemølla
Setter på låta til Pharell
og lar beina gå
Jeg prøver å tenke at jeg er på sporet av noe
at noe i meg har fått ferten av noe
Og beina går fortere
Og vannet skvulper ned gjennom svelget
Og jeg snapper etter pusten
Og mimer at jeg er happy
jeg er et rom uten et tak
helt til kroppen treffer en vegg
og jeg må hive meg på håndtakene
og plassere føttene på siden av båndene
Tørker svetten fra panna
mens jeg ser det jeg var i hælene på
forsvinne fra meg igjen
Siden flyter jeg i bassenget
Jeg strekker armene ut til siden
og dukker under
og når jeg kommer opp
er jeg et annet sted
Et rundt, lite basseng i kjelleren
på Clarion Hotel Royal Christiania
Jeg ser henne i en fluktstol
ved siden av en solariumsbrun kollega
Når jeg dukker under igjen er hun borte
og jeg deler bassenget med tre pensjonister
utenfor er det bare en parkeringsplass
Et veiskilt peker mot E6 til Oslo
Det ville tatt en halv dag
å oppsøke henne
for å gi henne en klem
og avskjære henne fra de andres blikk
Så får jeg dårlig samvittihet
Hun er bare på jobb
prøver å gjøre sitt beste
Vi har kranglet om det altfor ofte
Jeg ser for meg måten hun
heiser oppgitt på skultrene på
når hun sier: Ikke glem
at jeg er muslim, da
Som om det skulle forklare alt
Som om det var den forsikringen jeg trengte
Tro på
meg du må tro
på deg
Husker du regnet
husker du den sommeren
husker du blomsterhavet
husker du stillheten
Vi var sterkere enn den
vi var sterkere enn tårene
vi var sterkere enn terroren
Vi er sterkere
enn dette
Jeg søker jobb i et konsulentfirma
og får avslag på mail
Jeg sender CV til et bemanningsbyrå
og hører aldri fra dem igjen
Hva er det du vil, roper hun
Jeg vil bare være bra nok
For hvem?
(Hun slår ut med armene)
Hvorfor er det ikke bra nok for deg
å være bra nok for meg?
Det glimter i øyet hennes
før en tåre renner nedover kinnet
Dette er morsmålet mitt
Dette er mine håpløse ord
Jeg må bli en annen
og jeg må bli meg selv
Lysene som blinker over hodet mitt
De er satellitter eller stjerner
Snart sitter hun i et av flyene
på vei hjem
med hvite plugger i ørene
High
asakite
Jeg fylles med takknemlighet
slik en regnmåler fylles med vann
Kameraten min sier
at jeg må ta bedre vare
på samboeren min enn det han gjorde
Ikke vent til det er for seint, sier han
Den trange ringen
er borte fra fingeren hans
Jeg vet ikke hvordan det ville føltes
Jeg vet virkelig ikke
Så jeg stopper utenfor
gullsmed Aas
og tenker på den muligheten
De små diamantene glitrer
som altfor vakre løgner
Jeg har ikke råd til de greiene der
Jeg har råd til grønnsåpe
Leiligheten trenger å glitre
Jeg vasker
vasken
gir dusjen en dusj
mens jeg tenker på konsekvensene
hvis jeg hadde spurt
og hun hadde svart
Tanken gjør meg svimmel
Det koster ingenting å spørre
Det koster alt å få et svar
Blokklandskapet
Gården her vi bor
sammen med 52 andre etternavn
Yayan, Bahor, Johansen, Hussein
Valgkampbrosjyrer i oppgangen
En sykkel som mangler et hjul
Den samme eimen av mat
uansett hva som lages til middag
Skjønner ikke hvor den kommer fra
hvilket urmåltid det var som festet seg
en blanding av buljong og billige nudler
ei suppe i mer enn én forstand
Skrittene i korridoren
Stillheten inne i leiligheten
jeg kunne gjenkjent den hvor som helst
Det er som om den buler mot ørene
to myke knyttnever mot kinnene
ei varm hånd over munnen
Disse bygningene
ligner kasserte harddisker
der gamle minner henger igjen
i de flekkete veggene
i de flakkende lysene
Jeg har hørt
gjengangerne i oppgangene
Utenfor står Bahir
mens faren vender hodet mot Mekka
Jeg hører bønnen gjennom veggen
via en iransk radiostasjon
Så hører jeg skrittene i trappa
Ballen er også en bønn
om å komme et steg nærmere himmelen
Bahir tilber Messi
og lillesøstra
og iPad-en
Jeg tilber samboeren min
sine myke hender
og hvite ankelsokker
Omsorgen som stråler ut av henne
om sorgen stråler ut av meg
En halv vinter sto jeg opp
klokka seks
Gikk ned til bussen
og sto et par minutter og skalv
av skrekk i skolegården
før det ringte inn
I friminuttet satt jeg på lærerrommet
Det føltes som om jeg var innkalt
at det var noe jeg måtte forklare
Matpakkene og de flekkete avisene
De arbeidsløse i Hellas og Italia
ville gitt alt for det jeg har
Ledigheten utløser en slags energi i dem
i meg oppfører den seg mer som en sykdom
Jeg lengter tilbake
til ingenting
I timen forsøker elevene å være høflige
de viker ikke blikket når jeg stotrer
og later som de ikke legger merke til
at jeg rødmer som en bifftomat
De kan allerede mer enn meg
Det var jeg som skulle rukket opp hånden
Det var de som skulle gitt meg lekser
Hvordan går det an
Hvordan havnet jeg her
Tilfeldighetene gjorde
at jeg ble den jeg ble
Siden gjør tilfeldighetene
at jeg langsomt blir en annen
Ingen trenger det jeg kan
Ingen tar i mot det jeg vil gi
Fatter ikke hvordan jeg kunne bomme på blinken
når noen plasserte den rett foran trynet mitt
Som om jeg sto med snøballen i hånda
og tenkte at den ville nå lenger
om jeg kastet den forbi
Og det gjorde den jo
før den landa med et klask
og smeltet på asfalten
Ingen nye anrop
Ingen nye konvolutter
Jeg går ut
Jeg går og går
Går mellom trærne
Går gjennom de dyre strøkene
der SUV-ene står og skinner
utenfor de store garasjene
Jeg går i fra
alle de ledige jobbene
som noen andre vil få
Jeg går i fra
alle hullene i CV-en
det ufullstendige livet
og forsvinner inn i skogen
Jeg tenker på landskapene
jeg tegnet som liten
med tunga mellom tennene
og blyanten på skrå
Lysende gule øyne blant bladene
Hårete skikkelser i skyggene
Det var et av universene jeg skapte
som et substitutt til dette
Som om det fantes en gardin
jeg kunne dra for livet
og i mørket kunne jeg være meg selv
Sollyset svinger mellom greinene
som gjenglemt pynt fra en sommerfest
Jeg kom for sent til den
Det er dette som er mitt univers nå
noen andre tegnet det
Høsten fargelegger seg selv
Jeg går med gode skritt
Ingen kan vite hvor jeg kommer fra
Ingen kan vite hvor jeg skal
Jeg går dit
hvor dekningen på telefonen
blir svakere
og dekningen i meg
forsterkes
Jeg prøver å lese signalene
jeg mottar fra barnålene
smørblomstene
og suset fra vinden
Maurene kryper
Skjærene hopper bortover stien
De sier at jeg kan gå hvor jeg vil
Jeg håper på å finne en sti
som tar meg til et sted
ingen har sett før
Kontorbyggene
Store glassflater
blinker i dagslyset
Bak persiennene sitter mennesker
Noen ganger er alt jeg drømmer om
et kontor med lyse lettvegger
en ergometrisk stol og en pult fylt av binders
en treg, kommunal PC
Et brukernavn og et passord
som slipper meg inn i samfunnet
Ensomheten stiger opp i meg
og i hælene følger panikken
Kjære Gud
gi meg et passord
Det finnes så mange arbeidsplasser
etasje på etasje med kontorer
jeg lurer på hva alle sammen gjør
hvilke behov det er som sysselsetter dem
Ser dem stå foran kaffeautomaten
lure på om de skal ta
en Latte macchiato eller en Wiener melange
selv om det smaker helt likt
Ser dem stå ved kopimaskinen
og vente på at noe skal kalibreres
Ser dem løfte telefonrøret
og løfte telefonrøret
og løfte telefonrøret
Hvor i alt dette er det jeg ikke strekker til
Hva er det som gjør
at noen andre alltid
foretrekkes?
Jeg ser mitt eget speilbilde i butikkvinduet
Jeg plukker opp en spade
og begynner å grave
I en av drømmene mine
tar jeg heisen opp
i en av kontorbygningene
og setter meg på en ledig plass
i det åpne landskapet
Blir værende
Blir med på møte
Sitter med matpakken i fanget
Står foran printeren og venter
Det er ingen som sier noe
Overraskende lett
blir jeg en del av inventaret
Jeg er forvaltningens yuccapalme
Jeg er vanndispenseren i administrasjonen
Jeg er støvet som flyter rundt
i offentlig sektor
Etter kort tid får jeg min egen posthylle
På runde dager er det kake på pauserommet
Til jul får jeg et UNICEF-kort
med signaturen til sjefen
Neste morgen våkner jeg i min egen seng
Det spiller ingen rolle hva klokka er
Jeg er valgt bort igjen
Arbeidslivets naturlige seleksjon
Jeg er geirfuglen
Jeg er en dronte
Jeg ligger og venter på å bli gravd ut
at noen skal løfte på dyna og finne meg
og ønske å forstå hvem jeg var
Se på den skjøre beinbygningen
en art skapt for små frilansjobber
og tilfeldige oppdrag som tørket ut
Dette er prekariatet
prekambrium
Friheten i fangenskapet
fangenskapet i friheten
Jeg forstår ikke hvordan jeg klarer meg
det føles som om jeg er koblet til en respirator
Hun sier at jeg skal ta meg sammen
Hun sier at jeg har alt som skal til
Hun sier at jeg er ressurssterk
Hun sier at jeg kan få det som jeg vil
Jeg sier at jeg trakk en kølapp
Jeg venter fremdeles
Jeg venter
på at motløsheten skal gli forbi
Jeg har gått inn og ut av dører
Satt meg ned og reist meg bak pulter
Blitt takket av med applaus og en flaske vin
Stått ute på fortauet igjen
ventet på at en budbil
skulle komme og ta meg med
til noen som har bestilt meg på nettet
Signer her
Ta meg i mot
og plasser meg et sted i livet ditt
Spør meg hvem jeg er
Jeg er tall og bokstaver
Jeg er vann og proteiner
Jeg er et menneske tror dere ikke
at jeg er som dere
Jeg står opp hver morgen
Jeg går langs gatene
til jeg glemmer hvor jeg er
Jeg utfører den tyngste jobben
Under jorda
Uten ansikt
Disse hendene
må kunne brukes til noe
Dette hjertet kan ikke annet
enn å slå
Jeg lukker øynene og trafikken
Jeg lukker byen og himmelen
lukker seg rundt meg
Når skal jeg slutte
å vente på at livet skal begynne
Ingen nye innkallinger
Ingen nye avslag
Ingen nye
Nyhetsettermiddag
Kameraten min kjører fra hus til hus
i den lille kommunale elbilen
Han kan hele sendeskjemaet til P2 utenat
Samboeren min underviser
førsteårsstudenter
Jeg løper rundt
i korridorene i livet
Halser etter
heisdører som glir igjen
Gi meg et tegn
Verden
Jeg står midt i ingenting
og prøver å forholde meg til
at dette er lykke
i en global målestokk
Det gjør det ikke noe bedre
Senere på ettermiddagen
er det dugnad i borettslaget
Jeg hilser på naboene
I noen timer
er vi alle renovasjonsarbeidere
Jeg koster støvet foran oppgangen
Fyller løv i svarte plastsekker
Kjenner at det fysiske arbeidet
får noe til å lette fra skuldrene
Som om tyngdekraften ble justert ørlite grann
slik man stiller klokka mot sommertid
og plutselig får en time mer lys
Jeg smiler til Bahir
idet han fyrer løs ei lompe
Ballen sneier den morkne tverrliggeren
og triller bort mot meg
Jeg sparker den tilbake
og spør om han vil hjelpe
Øynene hans først smale
Så kommer han bort og holder posen
mens jeg fyller den med løv og grus
Skeptisk
men så tør han liksom opp
når jeg forteller at jeg har vært i Barcelona
Jeg sier at de slo Osasuna 3-0
og at Messi scoret
selv om jeg var fyllesjuk på Camp Nou
og ikke engang husker om han spilte
Bahir sier
at vi kan være på lag
Så spiller vi på løkka
To mot null
(Det føles tilnærmet rettferdig)
Hele tiden tenker jeg på
den kvelden ute på Barceloneta
Samboeren min og jeg
Vi hadde tatt med vin og brød
satt med tærne i den varme sanda
mens månen steg opp av vannet
som en gigantisk såpeboble
Jeg husker at jeg ga henne en hjerteformet stein
som morgenen etter
viste seg ikke å være
så hjerteformet likevel
mer som et flatklemt jordbær
Hun lo så hun begynte å hikke
og tok den med hjem til kollektivet
der hun bodde i to år før vi flyttet hit
De hvite blokkene gråner
Lyset siver ut av dagen
som luft fra en ballong
Mørket
skrumper sammen
Jeg logger inn på Facebook
og ser på bildene hennes
Lingvistikkvenninnene
utenfor ei hytte i Bymarka
Store solbriller og bikini
på stranda i Nice
La Sagrada Familia
Hos foreldrene i Fossegrenda
Ingen er vakrere enn henne på Id
kledd i en turkis sari
hun har arvet fra bestemoren
Brødrene har norske koner
de sier at det er jeg
som trenger å integreres
De vet ikke
hvor rett de har
Jeg forstår ikke dette landet
Jeg skjønner ikke
hva dette landet sier
Hvem er salgskonsulentene
Hvem er kunderådgiverne
du leter etter?
Folk roper etter henne på gata
Jeg klarer ikke å la være å bry meg
Hun sier: Fatter du
hva de kalte meg i barnehagen?
Den sørgmodige stillheten
etter at vi har
ligget sammen
En dag
kommer hun til å gå i fra meg
sier jeg til kameraten min
Hvis du fortsetter sånn
svarer han
liksom etter tenk somt
Og plutselig angrer jeg på alle de gangene
jeg har vært hard mot henne
bare fordi jeg har vært usikker
Fordi usikkerheten gjør meg hard
og hardheten gjør meg usikker
Begynn i hjemmetjenesten
foreslår han
Jeg rister på hodet
forsøker å uttale ordet
overutdannet
uten å høres overlegen ut
Ingen tar meg alvorlig
Saksbehandlerne behandler meg
som en dårlig sak
På jobbsøkerkurset faller jeg
mellom stolene
og blir liggende på gulvet
Jeg skryter på meg
en dårligere utdannelse
Fem år av livet
brukte jeg på en mastergrad jeg ikke kan bruke
Kunne tilbrakt de samme årene
som narkoman
da ville det eksistert
et støtteapparat
Metadon mot ambisjonene
Subutex mot studielånet
Detox
for alle drømmene
Hun kaller meg søtpoteten
Hun kaller meg søtpoeten
Jeg ser på det jeg har skrevet
pålitelig
svært motivert
Hva vet jeg om meg selv
Hva vet vi om oss selv
Det jeg skriver er ikke litteratur
Hold en tale
eller hold kjeft
Jeg holder mer
enn jeg kan love
Ingen vet hvor universet slutter
Ingen vet hvor livet begynner
Alt jeg tror på er mennesket
Den røde planeten
i det varme mørket
Når vi puster fylles lungene
av lyset fra fjerne galakser
Sovende byer
Trondheim
fasadene dine harker
eiendomsmeglerne gnåler
om at ingenting er umulig
Jeg går under gatelyktene
hører på Mortified
The Moth og Ferdigsnakka
Jeg går ut og inn
av tilfeldige leiligheter
som et vennlig spøkelse
og tenker at jeg er aldri så fri
som når jeg kommer til et hus hvor det er fest
og jeg hører latteren og musikken
og ser de som henger i vinduene
og jeg er utenfor alt dette
Jeg er en som observerer
Jeg kan gå videre når jeg vil
Orker ikke flere spørsmål
Orker ikke flere blikk
Trenger ikke den medlidenheten
La meg være
en gjenglemt romfarer
kledd i en beskyttende romdrakt
Stjernehimmelen synger som et glass med cola
Stemmer fra innsiden av en konkylie
når jeg skrur av podkasten
men beholder hodetelefonene på
som et slags måleinstrument
som ikke er programmert til å finne noe
men som finner noe gjennom alt det ikke finner
Slik jeg ser på alle jeg ikke er
for å se meg selv litt tydeligere
Varmen fra kroppene
menneske
heten
Ingen nye meldinger
Ingen nye avslag
Ingen nye sjanser
Tiden går
mens dagene står stille
Jeg holder meg oppe
Jeg går i bakken
minst én gang hver dag
Jeg trenger en havarikommisjon
jeg leter etter den svarte boksen
En hjemløs
sitter utenfor kinosenteret
Dette er ikke en film
Den første gangen jeg var på kino med samboeren
la hun hånden sin i min
Nå rekker han
den krumme neven mot meg
Jeg går forbi
Stephen Hawking
snakket om å reversere tiden
for å se hva som hendte i begynnelsen
Jeg forsøker å få den til
å gå fremover igjen
Etter filmen
ble jeg sittende og se på rulleteksten
Alle jobbene
som rullet forbi
Tenkte at jeg også kunne
Men når jeg kom hjem
var det ingen som søkte
Gaffer
Grips
Location scout
Extra production assistant
Extra location scout
Jeg krever ikke
at livet er som på film
Men det hadde vært fint
om det lignet litt mer på rulleteksten
Noen må ha bruk for en statist
(Hun ga meg
hovedrollen)
Dette er settet vårt
Dette er vår location
To rom og et kjøkken
Jeg går rundt i leiligheten
venter på at hun skal stå i døren
Støvsuger bak sofaen
gir plantene for mye vann
Jeg øver på replikkene mine
Ordene går rundt og rundt
som en ring jeg ikke har råd til
Hvitt gull
med briljante diamanter
Stillheten skinner i mørket
Stillheten knitrer gjennom nervene
Stillheten er et boligfelt i kroppen
bak hvert opplyste vindu
finnes et minne jeg husker
og i de mørke rommene
ligger de jeg ikke husker
Så slukkes lyset i et rom
Så tennes det i andre
Som om hun var en stjerne
og at jeg egentlig ikke merket strålene hennes
før etter at hun var borte
Hvor stort er livet
Hvor lite
er influensaviruset
som holdt henne hjemme den dagen
Husker ennå kvalmen
Husker ennå tårene telefonene
mistet vi søvnen
mistet vi språket
mistet vi troen
mistet vi tråden
Sårene har gått
og årene har grodd
Blir aldri kvitt knuste ruter
Blir aldri kvitt sprukne ord
Hele kvelden
bruker jeg på å skrive en søknadstekst
Tenker at også dette
kan være det viktigste jeg noen gang skriver
Jeg prøver å gli inn i rollene
hjelpepleier spesialbibliotekar barnehageassistent
Så skjønner jeg at det ikke går
Teksten beskriver en annen person
Teksten kler opp en karakter
Kostymet er ikke meg
Kostymet er ikke meg
Jeg trenger en uavhengighetserklæring
Jeg trenger en grunnlov
Jeg er
selvstendig udelelig uavhendelig
Jeg er kongen
uten reell innflytelse
på sine undersåtter
Jeg holder en nyttårstale
for meg selv hver dag
Snakker om arbeidsledigheten
som stiger eller synker
Håper at noen hører meg
Håper at ingen hører meg
Dette er min trone
Dette er riket mitt
Tusen barnetegninger blir våte
ute i regnet
Bladene drypper fra trærne
Solidariteten
er et lite slott på stranda
helt til bølgen kommer
Demokratiet
stemmer ikke på seg selv
Enkelte dager
ønsker jeg å åpne
grensene mine og bli med
i en hvilken som helst union
Andre dager
vil jeg bare være alene
Jeg stemmer Arbeiderpartiet
Det høres ut som en vits
I CV-en min står det
selvstendig næringsdrivende
selv om det jeg driver med
handler om alt annet enn næring
Kameraten min sier
at det eneste han ville gjort annerledes
er alt
Jeg sier se på deg selv
Han sier se på deg selv
Jeg ser på fingrene som legger seg
over ansiktet mitt
Som om det sto en annen person
på baksiden av speilet
og speilet seg i meg
Og så er hun der
nesten umerkelig
som et væromslag
kommer hun inn
og det skjer noe
med temperaturen
og lyset
Hun står ved kjøkkenbenken
i det svake lyset
og napper blader av korianderplanten
Hva er hun laget av
Hun ligner ikke noe annet jeg har sett
Hun har det vakreste smilet på planeten
Hun har de aller fineste øynene
og magemusklene som strammer seg
når jeg løfter på genseren
Hvordan kan noen
hate denne huden?
Hvordan kan noen
forakte dette blodet?
Kroppen blir varm
under håndflatene
Pusten mot nakken
Skulderbladene
Ryggvirvlene
Det er dette som er oss
Ingen arabisk vår
Ingen norsk vinter
Bare en sommer
uten grenser
Samboeren min ser på Norske talenter
så ser hun på meg
Hun viser meg en annonse
Hvorfor søker du ikke på den?
Jeg prøver å tenke ut noen argumenter
som jeg vil at hun skal motsi
Vil legge meg ned
slik at hun kan løfte meg opp
Du er jo flink med barn
Du er empatisk og positiv
Og når hun sier det blir det sant
Jeg tar i mot arket hun har printet ut
ordene hun har streket under
Det er en deltidsstilling på et mottakssenter
like i nærheten
Jeg tenker på Bahir
Jeg tenker på lillesøstra hans
Jeg tenker på foreldrene
til samboeren min
og brødrene
Løsningsorientert fleksibel selvstendig
Alle de vanlige tingene
Det virker håpløst
likevel finnes det et håp dypt inne i det
Å bygge opp CV-en igjen
Som om jeg tok bitene av noe ødelagt
og satte dem sammen
og så at det ennå kunne ligne noe
Jeg vet ikke hva
Men kanskje noe som dette
Et modellfly et modellmenneske
Det er en hvilken som helst kveld
Det er i kveld
og i morgen er det en ny dag
En hvilken som helst
Nattønsket har allerede begynt
En panelovn tikker svakt
i et mørklagt kontorfellesskap
En refleksdress skinner
bak en halvåpen garderobeskapsdør
Vannet blinker i en tom svømmehall
Ved et anleggsområde
står maskinene stille
En liten plastspade
i sanden utenfor asylmottaket
Nattoget
frakter søvnen fra en by til en annen
En buss glir inn i en tunnel
og fortsetter videre langs
E6
Innherredsveien
Lade allé
Haakon VIIs gate
Gatelysene lyser