Fugleelskarar, bakgard

Gjendikting, 2019. Samlaget
ISBN 978-82-5219-652-8


Duer vil prøve å fly heim. For å dra nytte av dette etablerte både egyptiske sultanar, antikkens grekarar og persarar duepostar. Ei lengsle etter å komme heim verkar kjent og kan kanskje forklare kvifor fluger er ei plage, medan duer rører oss så djupt: ein refleksjon over tida. Duer har blitt observerte på bussar og t-banar, vel vitande om kor dei skal gå av og på. Dei kan så mange av triksa våre.

Fugleelskarar, bakgard er eit strålande eksempel på Thalia Fields særeigne utforsking av historieforteljing og eksperimentering med litterære sjangrar. Vitskapsfolk, filosofar, dyr og jamvel militæret blir i Fields skarpsindige poesi – eller historier – plasserte i både verkelege og oppdikta hendingar. Gjennom ulike karakterar og perspektiv reflekterer ho opent rundt så ulike tema som duer, chatterom, testing av atomvåpen, bygginga av Kennedy Space Center, Apollo-programmet, utviklinga av strandområde, nobelprisvinnarar og forfattarar. Field brukar ei poetisk uttrykksform til å sondere dei porøse grensene mellom det menneskelege og det dyriske og mellom fakta og fiksjon. Ho stiller eit grunnleggande spørsmål om «kva vi er villige til å gjere med ord», og skapar eit litterært univers der livet blir heimsøkt av ekko, der historier og forteljingar kling med, i eit språk som både er utfordrande, originalt og elegisk.

Thalia Field (f. 1966) kjem frå Chicago og er kjent for sin innovative prosa og sitt sjangeroverskridande uttrykk. I tillegg har ho arbeidd mykje med teater, både som dramatikar, produsent og regissør. Ho underviser i kreativ skriving, multimedium og tverrfagleg kritikk ved Brown University i Providence, Rhode Island.

* * *

«Vitelysta og forskartrongen til Thalia Field er smittande, pirrande, ustoppeleg. Ho er ein av våre mest oppsiktsvekkande, originale unge forfattarar.»
– Anne Waldman

«Thalia Fields poesi er fengslande, kompleks og har eit originalt uttrykk som står for noko heilt eige.»
– The Bloomsbury Review

«Fields raskt omskiftelege scenar påkallar minnet om Alice Notley, Anne Carson og James Joyce, men sjeldan alle tre på éin gong.»
– Publishers Weekly